I dag snakker vi på en måte som gjør at vi ofte skryter av å være «perfeksjonist». Mange bruker det som en unnskyldning for å aldri bli ferdig med oppgavene, eller for å sette seg selv på en pidestall for høye standarder.
 .

Men hvis du er du en perfeksjonist så har du faktisk ingen standard, fordi perfeksjon er en umulig standard som kun setter deg opp for å feile. Igjen og igjen. 
.

Troen på deg selv strippes vekk…

Over tid opplever du som perfeksjonist at du aldri strekker til og aldri når helt opp. Og derfor får du bare mindre og mindre tro på deg selv, og du blir mer og mer redd for å feile, for det betyr jo at du er en fiasko, ikke sant? 
.

Du prokrastinerer kanskje mye, og har problemer med å konsentrere deg, fokusere og få ting gjort. Du vegrer deg for å gå på arbeidsoppgaver fordi du føler de er over hodet på deg, og du er bekymret for å ikke klare det. Videre fører dette til at du er ute i siste liten, brannslukker og så vidt halser til mål i siste sekund. Men følelsen over å nok en gang ikke ha mestret arbeidsoppgavene og å fått gjort dette skikkelig, gnager på innsiden…
.

Du sliter deg helt ut.

Dette er også grunnen til at du er der du er i dag. Stresset og sliten. Du føler deg sliten av deg selv, og av hverdagene som handler om å overleve og komme seg gjennom. Du lever kanskje fra helg til helg, eller ferie til ferie, men når helgen kommer er du så utslitt at du ikke får gjort noen av de tingene du hadde lyst til å gjøre. 
.

Er det ikke et tankekors vi burde bruke litt tid på når det er blitt sånn at dagene handler om å overleve? Å komme seg gjennom denne dagen også… Når du kommer hjem til familien din så er det en sliten og redusert versjon av deg selv. Du orker ikke, du er ikke den forelderen du ønsker å være, og familien sitter igjen med en sliten, tom, matt og grinete versjon av deg selv… De timene som kanskje er de viktigste i hele døgnet, blir heller de dårligste. Og barna og familien er dem som betaler prisen. Prisen for at du driver med perfeksjonisme og driver rovdrift på deg selv for alt og alle andre. 
.

Perfeksjonisme er en umulig standard.

Perfeksjonisme handler om flere ting, men hovedsakelig handler det om at vi har slått sammen våre evner og det vi produserer og utretter i livet, med vår egen selvverdi. I kombinasjon med dette så jakter vi også illusjon. 
.

En illusjon om at hvis vi bare gjør alt perfekt og ikke kan taes på noen ting, dømmes for noen ting, feile på noen ting – DA er vi gode nok… 
.

Problemet er at denne strategien «backfirer» hver eneste gang fordi det ALLTID er noe vi kan forbedre i alt vi gjør. Hvis vi tar på oss de kritiske brillene kan vi alltid finne noe vi kan pirke på.
.

«Strukturert selvpining»

Så hvis du anser deg selv som en perfeksjonist har du rett og slett bare trent deg opp til å drive med «strukturert selvpining», fordi du konsekvent finner ting som ikke er bra nok med deg selv, prestasjonene dine, kvalitetene dine og egenskapene dine. 
.

Så når er det tid for å si at nok er nok og gå en ny vei? 
.

For en ting er sikkert: Det koster direkte i livskvaliteten din og din opplevelse av livet å drive med perfeksjonisme. Og hva er poenget med å leve fra helg til helg, ferie til ferie når vi da er så utslitt at vi ikke klarer å utnytte dem slik som vi ønsker? For det er aller flest hverdager.
.

Løsningen på perfeksjonisme er multi-dimensjonal, fordi det ofte henger sammen med andre mønster som bekymring, overtenking, «flink pike syndrom», overveldelse, stress, lav selvfølelse og så videre. Og ofte har man dermed også andre uvaner og mønstre hvor du saboterer for deg selv for å nå målene dine på en god måte, med overskudd og livskvalitet på veien dit. 
.

Så hva kan du gjøre?

Mitt beste tips her og nå, er at når du gjør ulike oppgaver så begynner du med å definere: «Hva er godt nok», fremfor å hele tiden stille deg spørsmålet: «Hva er ikke bra nok?». 
.

Når du angriper arbeidsoppgaver kan du komme langt med denne justeringen på fokuset ditt! 
..

Problemet er ofte at hvis vi er perfeksjonist så er det ikke kun på et felt i livet, men det har en tendens til å blø ut i andre felt også. Så for å virkelig bryte disse mønstrene så må du ha en løsning som er hele løsningen. Det handler både om å endre ditt forhold til deg selv og til livet ditt, så vel som å endre de strategiene du bruker når du skal gjøre ting, og for å komme deg gjennom dagene dine. Du må re-programmere hjernen din til å ha høye standarder, fremfor ingen standarder. 
.

Vi har ingen garanti for morgendagen, så det er viktig å være god på å ha det bra her og nå. 
.

Så hvis du er klar for å være litt modig, bli god på å ha det bra, ta tilbake kontrollen og slutte å ha som mål «å overleve dagen», så er du hjertelig velkommen til å booke en uforpliktende samtale med meg 🙂