Problemer med å gå ned i vekt er et emosjonelt problem, del 2

De jeg jobber med er ofte mennesker med mye ressurser som får ting gjort. Er dette kanskje deg? 

Du er “ja”-menneske, perfeksjonist og har høye standarder og krav til deg selv. 

Du har kommet langt i livet med å kjøre på på denne måten. Du har hatt store drømmer: om karriere, lidenskap for arbeidet du gjør, finansiell frihet, leve et liv fullt av opplevelser, familie, partner, hobbyer med mer. Langt på vei har du klart å nå flere av drømmene og målene dine, men du har oppnådd dette gjennom å komme fra en plass av å stresse, jage, kave gjennom livet. Alltid kjempe mot tiden, prestere utad, definere deg selv som “rå” når du får lite søvn og likevel klarer å gønne på. Du har kanskje tenkt med stolt: “Jeg er jo overmenneske for jeg presterer bedre og får til mye mer i løpet av døgnet enn andre”.

  

“Human doing” versus “human being”…

Men et sted på veien begynte kiloene å komme på, og du tenkte kanskje først at løsningen på dette var enkel: Trening og diett. Enda flere ting på “to-do listen” som skulle presses inn i en allerede hektisk hverdag. Og det funket kanskje i starten, for en stund. Så skjedde livet og alle kiloene kom på igjen, og kanskje enda noen flere. Dermed startet også en evig jakt på alle dietters hellige gral. Den dietten som du enkelt skal klare å implementere i et allerede kaotisk og travelt liv. Den dietten som en gang for alle skal løse alle dine problemer rundt mat, livsstil, vekt og forhold til deg selv og din egen kropp. “Når jeg bare få av disse kiloene, DA blir alt bra…”

Du lever i det evige tankekjøret, usikkerheten og alle spørsmålene rundt «Hvorfor funker ikke dette for meg? Hvorfor kan ikke jeg klare å holde dietten? Hvorfor får jeg ikke kiloene av?».

Mange mennesker er ikke klar over hvor mye dette preger dem i hverdagen, hvor mye fokus, tanke-kapasitet og energi som brukes på dette både bevisst og ubevisst. Og de har blitt veldig gode på å fortrenge disse tankene selv om de er der, men de ligger der likevel som en mørk skygge i bakhodet. Derfor er dette en stor kilde til uro, stress, overtenking, overanalysering og faktisk også beslutningsvegring hos noen i hverdagen. 

Du har blitt “human doing” fremfor “human being”.

Maten er ikke problemet, men en viktig del av løsningen!

Utfordringer med mat, et anstrengt forhold til mat og emosjonell spising/overspising har faktisk ingenting med maten i seg selv å gjøre! Dette er kun et symptom på de dypere tingene som foregår. Dette er også grunnen til at enda en diett og enda mer kunnskap om mat og trening, hva du bør spise og ikke bør spise, ikke vil løse problemet. Det er nemlig ikke maten i seg selv som er hovedproblemet. 

Likevel så er maten en viktig del av løsningen på problemet: De fleste som strever med dette har ingen erfaring på at de har funnet frem til en måte å spise på som har vært bærekraftig i lengden og gitt dem resultatene de ønsker seg. Da hadde de jo klart å gå ned i vekt og blitt der!

De aller fleste dietter har en tilnærming som ikke samarbeider med psykologien til oss mennesker, og dermed aner de jeg jobber sammen med faktisk ikke hvordan de skal tilnærme seg mat og kosthold på en slik måte at de samarbeider med både fysiologien i kroppen vår og psykologien sin på samme tid, og samtidig får til å gå ned i vekt. 

Problemet med diett som tilnærmingsmetode at du ikke har gjort noen permanente endringer i det kostholdet du hadde fra før. Det var jo det som hadde fått deg dit du var kommet, med dine vaner og uvaner. Og når du i utgangspunktet ikke har gjort noen endring “der skoen trykker”, og du er nå ferdig med «dietten» og går tilbake til å spise slik du alltid har gjort, så skjærer det seg: Du har ikke gjort justeringer i det kostholdet og den maten du  foretrekker å spise, pluss at du nå vil ha lavere vekt etter å ha gått ned noen kilo og dermed lavere forbrenning, noe som igjen resulterer i en enda raskere vektoppgang. 

Den psykologiske påvirkningen av «diett«

Vekttap- og diett-industrien har skapt det perfekte miljøet for å skape overspising. Du klarer deg en periode, og når du er «ferdig» med dietten (så sant du faktisk holder ut til «mål») så backfirer det som regel med «Nå kan jeg jo spise hva jeg vil» og så legger du på deg alle kiloene igjen og gjerne enda noen flere. 

Felles for både vekt og fitnessindustrien er det at metodene preges av rigide og spesifikke regler. “Ja- og nei-mat”, faste, utelukking av ulike næringsstoff og så videre. 

Diett har definitivt en psykologisk innvirking på oss. Å ha strenge diettregler vil noen kalle en fordel fordi de da slipper å tenke og kalkulere selv. 

Men dette er faktisk den største ulempen du kan utsette deg for! Hvis du ser på det som en fordel at du slipper å tenke selv så vil det på sikt føre til at du mister tilliten til deg selv og egen evne til å ta vurderinger. Du har fått en plan som er fasiten og alt utenom planen er “feil”. Dette skaper perfeksjonisme og en “alt eller ingenting mentalitet”, hvor vi får “Ja- og nei-mat”, og så snart du spiser noe utenom planen eller noe “nei-mat” så betyr dette at du du har feilet og er en fiasko. Videre blir det til en god eller en dårlig dag, fordi enten så følger man reglene og er “flink” eller så gjør man ikke det, og da er det fort å tenke “fuck it”, og så er det ingen forskjell på 50 kalorier ekstra og 5000 kalorier ekstra. 

Over tid i slike regimer skaper dette en følelse av å være veldig begrenset og kontrollert, og du føler deg trengt opp i et hjørne fordi det er strenge regler uten noe rom for feil og variasjon! 

Ved å bruke veldig strenge tilnærminger som å telle makroer eller kalorier, forsøker du å bruke et verktøy som krever enorm grad av innsats, kontroll og presisjon for «å komme i mål på tallene» og regulere oppførselen din, samtidig som det ikke gir rom for variasjon, uforutsette hendelser og at livet skjer. 

Dette er noe som over tid vil være utfordrende å gjennomføre i en vanlig hverdag, og mange ender opp med å slutte å delta på sosiale ting fordi de da ikke kommer i mål på tallene. 

Dette avler altså perfeksjonisme, fordi du enten treffer på tallene, eller så gjør du ikke det. 

Jo større grad av kontroll, rigiditet og presisjon du må ha, jo mer redd blir du for å miste kontrollen. 

Dette forsterker også “alt eller ingenting” mentaliteten fordi med en gang du er i et miljø du ikke har kontrollen til punkt og prikke, så kaster du alle regler, retningslinjer og sunn fornuft over bord! 

Vi mister tilliten og kontakten til kroppen vår

Et annet problem som oppstår som følge av å telle kalorier er at man mister tilliten til kroppen og dens signaler. Vi kan ikke lure oss selv, kalorier og energi teller. 

Men kroppen er ikke en kalkulator og det er små variasjoner i metabolismen din hver eneste dag ut i fra hvilke aktiviteter og ting du gjør gjennom dagen. Derfor vil det også være noen små variasjoner som gjør at du noen dager trenger mer mat, og andre dager trenger litt mindre mat. Hvis du da er låst på at du aldri skal spise mer enn 1800 kalorier, så vil du ende opp med å miste tilliten til kroppens signaler og stole på at den vet best.

Hvis det en dag da rumler i magen og kroppen skriker etter mer mat fordi du har ytt masse ekstra, så vil du forsøke å ignorere dens signaler og overkjøre den. Dermed vil ulike mekanismer i kroppen også trigges fordi den får for lite mat. Da er det veldig mange ulike fysiologiske mekanismer som skjer, og vi blir  overfokusert på mat og kroppen jobber på alle plan for å sikre din overlevelse og spare inn energi. 

Da vil det komme til et punkt hvor du ikke orker å stå imot lengre med ren viljestyrken og så stuper du ut i en godtepose og tenker «Hva er vitsen med å pine meg slik som dette?». Så stempler du dette som en dårlig dag. Og «dårlig dag startegien» er en perfekt strategi for å dekke over en overspising. Problemet er at den dårlige samvittigheten og skammen kommer etterpå.

I oppløpet av dette så lærer du å tvile på deg selv, dine egne beslutninger og din egen gjennomføringsevne. Du får gang på gang bekreftet for deg selv at du ikke klarer å gjennomføre noe i lengden, og dermed synker trivselsfaktoren og troen på deg selv i hverdagen, i kombinasjon med at spise-atferden du ønsker å bli kvitt ofte blir verre. 

Så hva er poenget her? 

De feile strategiene og tilnærmingene til mat og trening vil kun holde deg fast i dette mønsteret med overspising og et dårlig forhold til mat og egen kropp. 

Og hva er løsningen på dette? 

Du må lære deg å spise på en sånn måte at du bygger en livsstil som møter behovene dine både fysisk og psykisk. Det er viktig at du har en base i bunn som både hjelper deg å gjøre gode valg for deg selv og målene du ønsker på et overordnet nivå, samtidig som at du kan ha et sosialt liv med rom for at livet skjer, og likevel klarer å gå ned i vekt!

Dette er basert på retningslinjer du bruker mesteparten av tiden, fremfor rigide regler. Dette fjerner stress, perfeksjonisme og andre mindfucks rundt mat, samtidig som at du får en fin balanse mellom hvor mye og hvor ofte du kan spise ulike ting avhengig av hva som er målet ditt. 

Det er nemlig essensielt å inkludere favorittmaten og favoritt drikken din på regelmessig basis slik at du kan ha en passende fleksibilitet og ta utgangspunkt i maten du liker og foretrekker å spise. Det er DA du får en bærekraftig tilnærming som vil vare i lengden fordi du trives, får spise det du liker, samtidig som at kroppen fungerer bra og energien din holder seg oppe dagen gjennom. 

Dette er en tilnærming som IKKE handler om perfeksjon, men fleksibilitet og å dekke dine fysiologiske og psykologiske behov som du har gjennom kostholdet ditt, og likevel vil du få resultatene du ønsker deg. 

–

Les neste del av artikkelserien her.